DEBATT: Jeg vil ha et Norge som er levedyktig og økonomisk bærekraftig også etter at vi har bekjempet Covid-19
Av: Atle Wigum, Stord,
dagleg leiar i Subshore AS
Kjære Regjering, Storting og ikke minst Norges Bank; jeg vil ha et Norge som er levedyktig og økonomisk bærekraftig også etter at vi har bekjempet Covid-19.
Og her og nå skjønner jeg ærlig talt ikke hvordan regjering, storting og Norges Bank tenker, eller ikke tenker, velg selv. Og nå skal demokratiet også settes til side, av Stortinget og med den samme regjeringen som eneveldende «leder».
Demokrati og rettsstat er virkelig ikke til hinder for handling. Det er tvertimot i krisetider at Grunnlovens prinsipper har størst verdi. Heldigvis ble det ikke på generell basis, og kun for 1 måned, av det jeg kan tyde. Positivt etter min mening.
Vi kommer til å se en arbeidsledighet vi aldri har sett maken til. Kun starten enda. Vi kommer til å få et ras av konkurser, i tre bølger. Her skal vi huske at vi allerede før krisen hadde flere konkurser enn under finanskrisen, men nå får vi den perfekte stormen. Første bølgen kommer de neste 2-3 ukene. Så kommer en bølge når feriepenger skal betales ut om 3 måneder, samt den tredje når krisen er over, og staten skal ha igjen tiltakspengene og likviditetslån, med renter, til bedrifter som vil bruke flere år på å forhåpentligvis komme opp i en drift som er ok igjen.
Og styrene i bedriftene, jo de sitter med ubegrenset ansvar hvis de ikke styrer pinlig nøyaktig gjennom krisen og utøver sin handleplikt etter loven. Ergo skal det meldes oppbud med en gang likviditeten er borte, og du driver på kreditors regning. Satser man på at det kommer tiltak eller «går over», for så å gå konkurs når regningen fra staten kommer, så kan man altså sitte med ubegrenset ansvar.
Detaljhandel og all form for reiseliv og restauranter går med i første bølge. Så blir det salig blanding deretter.
Tenk på timingen for en del butikker. Som akkurat har fått inn store mengder med klær, som et eksempel. Null kunder, umulig å betale. Og klarer noen få å håndtere dette, så skal klærne selges nå og senere. Der folk er arbeidsledig og har helt andre ting å bruke pengene på enn klær, og hvor lenge vil det gå før kjøpekraften er delvis tilbake? Dette året, eller neste? Og hvem vil kjøpe vår- og sommerklær i januar? Og deretter fjorårets mote?
Danmark gir, etter min mening, i motsetning til Norge krisehjelp som er målrettet, for å bevare alle bedrifter, slik at det er så nærme status quo som mulig når krisen er over. De dekker de faste kostnadene eller gir støtte for underskuddsdekning. Og forsvarer kronen sin mot euro, og derigjennom implisitt en del andre viktige valutaer, slik at man ikke får en importert prisvekst som i Norge i realiteten gir folk en reallønnsnedgang på 20-30%, dog med litt etterslep på tidspunktet dette slår inn i varehandelen, eksempelvis for matvarer.
Og Danmark, de er ikke i nærheten av å ha den størrelsen på verktøykassen som vi i Norge har. Ikke delvis i nærheten engang. Men hva hjelper det med mange og store verktøy når man tydeligvis har mistet bruksanvisningen? Mulig de kan sette sammen bokhyllen Billy, men nå snakker vi om å reparere og drive forebyggende vedlikehold av Norge!
I stedet krangler man i stortingssalen om reduksjon på moms med noen prosenter fra 1. januar, utbytte som om så vil være en aktuell sak for en promille av bedriftene. Kutte moms med noen prosent for bedrifter som har mistet all omsetning? Hva i alle dager hjelper det?
Og nå har jeg kun pirket på noen få punkter. Listen er lang. Er det noen som snakker med bedriftene? Ikke de 10 største, men alle SMB»ene vi har? Alle gründerne vi har? Hva mener de? Hvor trykker skoen? Hjelper det for de å få redusert moms med noen prosent på en omsetning de ikke har?
Og hva gjør dette med innovasjonsånden og viktigheten av å skape nye arbeidsplasser for fremtiden? Hvem vil bli gründer når man ser livsverk og nystartede selskap smuldre opp?
Mesteparten av jobbskapingen i privat sektor skjer i nyetablerte bedrifter. Dette er bevist gjennom forskning. Vi trenger 77.460 nye bedrifter, hvert år, frem til 2040. Vel, det var før forrige uke.
Ærlig talt, våkn opp, se utenfor Oslo og rundt i landet og til distriktene, snakk med folk. Se hva NHO og landets Næringslivsforeninger sier.
Og hvor er arbeidstakerorganisasjonene? Foruten de sentrale styrene i Oslo som anser det som det aller viktigste i denne krisen å ha 14 dagers permitteringsvarsel. Hva i huleste hjelper det når det ikke er arbeidsplasser å gå tilbake til? Både for organiserte og uorganiserte?
Jeg savner virkelig de kritiske røstene fra arbeidstakerorganisasjonene også. Hvilke tiltak ser de må til for å berge fremtidens arbeidsplasser? 14 dagers permitteringsvarsel, eller andre ting?
Eneste plassen det ser trygt ut er i kommune og stat. Der er det business as usual. Og bra det, men lite verdiskapning nå og i fremtiden. Som Ludvig i Flåklypa så fint har sagt det; Dette bærer rett i uløkka.
Eventuelt er det ikke for sent å snu, men jaggu haster det!
Dette innlegget vart først publisert på Wigum sin Facebook-vegg, og vert publisert i Stord24 etter avtale.
