Søndag kan endelig muslimene spise igjen, etter å ha fastet i en måned. Foto: Sham Hardy, Flickr.com (CC-linsens)
- Annonse -

Leserbrev: Hvis du ser mange festkledde og glade mennesker denne søndagen, er det fordi muslimene på Stord feirer id. Nyinnflyttet stordabu og tidligere visepresident på Stortinget, Akthar Chaudhrey, forklarer hva høytiden går ut på.

Foto: Hilde Maisey, SV

Av: Akthar Chaudhrey

Muslimer verden rundt har snart tilbakelagt den helligste måneden i den muslimske kalenderen. Ramadan er niende måned i den muslimske kalenderen som startet med profet Muhammads landflyktighet fra Mekkah, hans fødeby, til Medina som ligger om lag 450 kilometer fra Mekkah.

Ramadan starter med, som alle andre måneder i den muslimske kalenderen, med nymånen, og har, som alle andre måneder, enten 29 eller 30 dager. Hverken mer eller mindre. Alle voksne muslimer, menn og kvinner, er pliktig til å faste fra daggry til solnedgang i Ramadan. Plikten er omtalt i Koranen, og er en av islams fem søyler. Syke, reisende og kvinner mens de har menstruasjon eller er gravide, er unntatt, men de må faste senere når de er hjemme og friske, med mindre de likevel ikke er istand til å faste. I så fall må de betale en mindre sum til de trengende eller invitere en viss antall fastende på middag. Id er en feiring for åpenbaringen av Koranen, samt å takke for at man fikk mulighet til å oppleve den hellige måneden.

De fastendene kan hverken spise eller drikke eller har seksuell omgang. De muslimske skriftlærde har fremhevet at meningen med den fysiske bestrebelsen ved å være sulten og tørst hele dagen i tretti dager, er å rense sjelen, å klare å temme lystene sine og få større kontroll over både kropp og sjel. «I ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse, og de troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse», kan man lese i Store norske leksikon.

Det pågår en iherdig debatt i muslimenes rekker for å finne gode løsninger for muslimer som bor på steder der solen er lenge opp, eller der solen ikke går ned i det hele tatt, for eksempel i Nord-Norge. Samtidig går det en debatt blant muslimer hvordan de kan finne løsninger når samfunnshjul går like raskt som ellers, mens de må faste og ikke har like stor energi til å være med på skolen eller på jobben.

- Annonse -
- Annonse -
- Annonse -

Denne gangen vil aller fleste muslimer avslutte Ramadan lørdag den 25. juni og feire «id-ul-firt» på søndag. På folkemunnen heter høytiden «id», men forskjellige folkeslag kan ha sine egne betegnelser for dagen. Feiringen har imidlertid mange fellestrekk. Dagen starter med finstas. Gjerne nye, hvis ikke nye, de beste klær. Menn deltar i en fellesbønn på et større samlingssted lokalt. Kvinner har egne forsamlinger. Id-bønn er ikke fard, altså en plikt, men wajib, altså noe en bør. Det er imidlertid en meget sterk tradisjon for at muslimer prioriterer denne religiøse høytidssamlingen.

Særlig barn pynter seg og får gaver. Et besøk til gravlund for å be for døde familiemedlemmer er en tradisjon. Folk besøker hverandre og gratulerer med dagen. Det lages den beste maten man kan lage og inviterer hverandre. Folk reiser hjem til id akkurat som for å feire jul sammen med familien. I land med større muslimske felleskap feires id i hele tre dager.

Det er normalt at zakat, en religiøst skatt, den femte søylen i islam, gis til de trengende i denne måneden. I tillegg gir man et visst sum pr hode for hvert familiemedlem til de trengende før id-bønn er unnagjort.