Usemje om statsborgarskap gjer at Sabrin Mohammed Ali må forlate Noreg og dei to gutane sine som begge er norske statsborgarar. Ketil Hindenes reagerer. Foto: privat
- Annonse -

DEBATT: Det virker unektelig urimelig at «den tiltalte» som her er den papirløse Sabrin, skulle ta jobben med å verifisere sitt statsborgerskap i landet hun flyktet fra.

Av: Kjetil Hindenes

Utlendingsnemda UNE mener at passet som Sabrin kjøpte etter at hun flyktet fra Eritrea til Sudan i 2012 er ekte, d.v.s. at hun dermed er Sudansk statsborger. Sabrin forklarer at hun er Eritreisk statsborger og at passet hun kjøpte er falskt. Dette er grunnen til at Sabrin fikk avslag på opphold i Norge og må skilles fra sine barn.

UNEs meninger er visstnok nok. Så langt har ingen media hevdet at UNE noen sinne har forsøkt å bevise sannhetsgehalten i meningene sine. Det burde være en smal sak for nemda å ta kontakt med sudanske myndigheter for innsyn i folkeregisteret og sjekke om barn født av eritreiske flyktninger automatisk blir statsborgere av Sudan.

Når Sabrin ber om tillatelse til å kontakte den sudanske ambassade for om i hun det hele tatt får adgang til landet, tyder det på at UNE ikke har gjort særlige undersøkelser om ektheten av passet hun kjøpte.

I straffesaker er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden. Hvordan det er i utlendingssaker vet jeg ikke, men det virker unektelig urimelig at «den tiltalte» som her er den papirløse Sabrin, skulle ta jobben med å verifisere sitt statsborgerskap i landet hun flyktet fra.

- Annonse -

UNEs meninger hindret Sabrin å få asyl og UNEs meninger hindret Sabrin i å få opphold av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. I en kafkask prosess der UNE mener, betyr det at Sabrin ikke snakker sant – og når Sabrin ikke snakker sant, er det heller ikke aktuelt med menneskelige hensyn. «Det å gje uriktige opplysningar om identitet blir sett på som så alvorleg at dette veg tyngre enn omsynet til barnas beste i denne saka», skriv avdelingsleiar Georg Magne Rønnevig i UNE til avisa Bergens Tidende.

Høyres innvandringspolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, støtter myndighetenes vedtak, selv om hun ikke vet det døyt mer om saken enn oss andre. Selv en innvandringspolitisk talsperson burde etterspørre bevis.

«Dersom forklaringen fremstår som noenlunde sannsynlig og utlendingen har bidratt til å opplyse saken, skal asylforklaringen legges til grunn som riktig», sier utlendingsloven §28 første ledd a og b. Videre skal tvilen komme asylsøkeren til gode. Jeg kan vanskelig se at dette blir etterfulgt i Sabrins sak.

Derimot er UNEs uverifiserte meninger funnet «noenlunde sannsynlig» av UNE selv, noe som absolutt ikke har kommet Sabrin til gode. Det er UNEs udokumenterte meninger som fratar Sabrin asylretten så vel som menneskelige hensyn. Meningene om Sabrins identitetsopplysninger er etter Rønnevigs mening «så alvorleg at dette veg tyngre enn omsynet til barnas beste i denne saka».

Slik ble Grunnlovens vakre ord om Barnets Beste skjøvet til side av UNEs alvorlige meninger og de alvorlige følgende av dem. Sabrins forklaring står mot utlendingsnemndas meninger og i denne saken er nemdas meninger funnet «noenlunde sannsynlig». Det har UNE bestemt.

- Annonse -
Forrige artikkelTom dykkar i farvatnet utanfor Stord kvar sommar, på leit etter eit krigsskip som aldri er funne
Neste artikkelEndå eit år med få konkursar – desse måtte gi opp i 2021