Fra Olympic Zeus er mannskapet nå i gang med å koble opp forankringen, melder Statoil. Dette bildet ble tatt fra Olympic Shipping-skipet for ikke lenge siden. Foto: Henning Selstad, Statoil
- Annonse -

Etter 12 dager i sjøen kom Aasta Hansteen-plattformen frem til feltet. Den krevende jobben med å ankre opp giganten på 1300 meters dyp er i gang.

Av: Gerald Flaaten, Sysla.no

Mandag morgen kom endelig Aasta Hansteen-plattformen frem til feltet, 300 kilometer vest for Bodø.

Siden torsdag for halvannen uke siden har den 339 meter høye giganten hatt fem av verdens kraftigste slepebåter rundt seg i vifteform.

De norskeide kraftpluggene har tauet over 100.000 tonn med stål, jernmalm til ballast og ballastvann de drøyt 900 kilometerene fra Stord til Norskehavet.

– Vi kom fram til feltet i ni-tiden i formiddag og har brukt 11 dager på reisen. Slepet har gått veldig bra, vi har hatt en snittfart på 1,8 knop medregnet innaskjærs-delen av slepet. «Toppfart» var på 3 knop en stund sør for Åsgard da vi hadde strømmen med oss, sier Herbjørn Haslum i Statoil til Sysla.

- Annonse -
- Annonse -

Plattformen stikker 182 meter under havoverflaten. Siden den er så dyp, er strømkraften dominerende.

– Vi har fått noe hjelp av strømmen, men har nok erfart at Gulfstrømmen ikke går som en jevn «elv» nordover slik man lærte på skolen. Strømmen har virket litt med oss, litt mot oss, og til tider til sidene, sier Haslum.

Her finner roboten anker-kjettingen til gigantplattformen. Foto: Statoil

Skimtet dem i natt

Da slepet kom frem til feltet i morges lå to skip, Skandi Skansen og Olympic Zeus, og ventet på dem, sammen med boreriggen Transocean Spitsbergen.

Allerede i natt kunne de skimte plattformen og slepebåtene fra feltet, forteller Morten Person, som er Statoil-representant om bord på Skandi Skansen.

–  I ni-ti tiden i formiddag kom slepet, og klokka 10.30 ble det besluttet å starte arbeidet med oppankringen umiddelbart, sier han til Sysla.

Mens de fem slepebåtene med til sammen 150.000 hestekrefter har hatt som oppgave å transportere plattformen trygt til feltet, har mannskapet på Skandi Skansen og Olympic Zeus forberedt seg på å ankre opp og montere plattformen.

– Det var god timing

Allerede i 2014 startet arbeidet med å montere installasjonene på havbunnen som skal forsyne verdens største såkalte spar-plattform med gass, som skal behandles og sendes videre gjennom rørledning til land.

Person forteller at mannskapet på Skandi Skansen akkurat var ferdige med å montere overvåkningsutstyr på det ene stigerøret som har ligget lagret på 1300 meters dyp under der plattformen skal stå, da slepet ankom feltet i morges.

Et stigerør er et rør som fører olje eller gass mellom et brønnhode og en produksjonsenhet.

– Det var god timing, sier Person.

Norges dypeste

Det tok noen timer å sakke ned plattformen, som hadde en fart på cirka 2 knop gjennom vannet før de ankom feltet, og få plassert den i riktig posisjon.

Det er 1300 meter dypt der hvor plattformen skal ligge og flyte i sjøen, forankret i 17 sugeankre på havbunnen. Aldri har det blitt utvunnet olje eller gass på så dypt vann i Norge før.

Da slepesjefen på plattformen hadde instruert båtene til riktig posisjon fra bua si 70 meter over havet, forberedte to av slepebåtene seg på å koble seg fri for etter hvert å dimmiteres fra feltet.

Hentet opp fra 1300 meters dyp

Så startet arbeidet med å feste den første fortøyningslinen.

Skandi Skansen sendte ned sin ROV, som er en fjernstyrt undervannsfarkost med kamera og robotarmer som kontrolleres fra skipet, og fant kjettingen som er festet i den første forankringslinen på  1300 meters dyp.

- Annonse -

Da enden av kjettingen var funnet, sendte de ned en kranwire med krok i enden til 1300 meters dyp, der kjetingen lå.

Deretter aktiverte de såkalt hivkompensering, som gjør at kroken holder seg i ro i vannet selv om båten som kranen står fast i beveger seg.

Slik var utsikten fra plattformen tidligere i dag. Foto: Statoil

Gikk inn til plattformen

Med andre ord tar den inn og slakker ut wire motsatt av båtens bevegelser.

Så tok den robotarmen på ROV-en tak i kroken og førte den gjennom stroppen på kjettingen, før denne ble heiset opp på dekket.

Deretter gikk Olympic Zeus helt inntil plattformen for å frigjøre plattformens ledehjul, som brukes til å styre fortøyningen fra fartøyet til ankeret, fra cirka 50 meters dybde.

Dermed fikk de løs kjettingen som er festet i plattformen, som etter hvert skal kobles sammen med ankerlinen Skandi Skansen hentet opp fra havbunnen.

Kjetting i hver ende

Før de to endene kan kobles sammen, måtte de sjekke at det ikke er tvist på det 2,5 meter lange fibertauet som er mellom kjettingene i topp og bunn av forankringslinen.

Skandi Skansen satte ut ROV-en igjen, og inspiserte hele fibertauet.

– Det så fint ut, forteller Person.

I hver ende av fibertauet er det metall som gjelder, og enden som skal festet i plattformen består av 30 meter med 160 millimeters kjetting.

Kobles sammen om bord på skipet

Klokken 19 mandag kveld ligger Skandi Skansen 500 meter fra plattformen og venter på at de to fartøyene som er fri fra slepet skal forlate, slik at hun kan gå inn og feste det første ankeret i Aasta Hansteen.

Utover kvelden og natten kommer mannskapet til å få plattformkjettingen fra plattformen inn på dekket.

Der skal den låses av i en såkalt haikjeft, som sikrer at kjettingen ikke beveger seg, før kjettingen Skandi Skansen hentet opp fra havbunnen skal kobles sammen med kjettingen fra plattformen i en såkalt H-link.

– Så vi jobber med å få på plass den første ankerlina av totalt 17, sier Person klokken 20.30.

Når de er festet sammen låres kjettingen ned i havet igjen, før den strammes opp fra plattformen, og de er klare til å ta fatt på neste.

Seks må festes

Det er satt av 2-3 dager til å få festet 6 av de 17 forankringslinene, for å få plattformen såkalt “storm safe”. Inntil ytterligere tre liner er festet må de tre gjenværende slepebåtene holde plattformen i posisjon, mens Olympic Zeus og Skandi Skansen jobber med linene.

– I løpet av dagen blir slepebåtene Siem Opal og Normand Ranger koblet fra, mens de tre siste slepebåtene holder oss på plass til vi har fått koblet 9 ankerliner slik at vi kan tåle en sesong storm, sier Haslum i Statoil.

Når alle 17 ankrene er festet i plattformen, kan arbeidet begynne med å montere stigerørene, og gjøre plattformen klar for produksjon.

- Annonse -