Natt til lørdag ble Normand Prosper flyttet frem, etter å ha ligget bak i slepet siden Stord. Her går ferden videre mot Nordland. Foto: Krister Nesheim
- Annonse -

Godt ute i åpent hav endret slepet formasjon og fortsatte nordover natt til lørdag. 

Av: Gerhard Flaaten, Sysla.no

Idet klokken nærmet seg 17 fredag kunne mannskapet om bord på den gigantiske plattformen skimte den første målstreken: Marsteinen fyr nordvest for Austevoll i Hordaland.

Marsteinen markerer slutten på den første av tre etapper den over 100.000 tonn tunge plattformen (med ballast) skal gjennom, før den skal ankres opp på feltet 300 kilometer utenfor Bodø i Nordland.

Slepet startet torsdag morgen, og farten har ligget rundt 1,5 knop i snitt (se ruten lengst ned i saken).

Det mest kritiske punktet så langt ble passert med glans: I strålende vær tauet fem av verdens kraftigste slepebåter giganten under høyspentledningene i Langenuen torsdag kveld.

- Annonse -

Måtte stanse slepet tidlig i morges

Fredag morgen fungerte imidlertid ikke alt som det skulle.

De som fulgte med Aasta Hansteen-slepet gjennom natten og morgenen, la merke til at det var lite aktivitet i morgentimene:

Fra klokken 3 natt til fredag og frem til i formiddag lå de fem slepebåtene og den 339 meter høye plattformen nesten helt i ro i Bjørnefjorden sør for Os.

Marsteinen skimtes fra flammebommen på plattformen ved 16.50-tiden fredag. Skipene (f. venstre) Siem Opal, Normand Ranger og Skandi Vega leder an. Foto: Statoil

Ifølge pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil ble slepet stanset klokken 06 fredag morgen, på grunn av at én strøm-måler (ikke to, som vi opplyste tidligere) ikke fungerte som den skulle.

– Det har vært en del støy på målingene denne måleren leverte, sier han, og forteller at det skal ha dreid seg om at den tok inn støy fra maskinen på slepebåten den var montert på, sier Eriksen til Sysla.

Innretningene det er snakk om er plassert på fartøyene, og mottar signaler fra nederst på plattformunderstellet, som nå stikker 196 meter under vann.

– Det er ingen dramatikk i dette, sa Eriksen, som ved 9-tiden fredag morgen fortalte at de jobbet med å bytte ut innretningen med en ny.

Skal beskytte de sårbare delene

En utfordring med å flytte en så stor innretning som Aasta Hansteen-plattformen, er at farten til slepet på havoverflaten kan være helt annerledes enn den relative hastigheten i forhold til havmassene på opp mot 200 meters dyp.

De såkalte doppler-loggene måler nettopp det – hvor stor fart plattformen har gjennom vannet på nesten 200 meters dyp, strømforholdene tatt i betraktning.

Det må de som han ansvaret for slepet vite for å sikre at de ikke går så fort at de såkalte inntrekningsrørene nederst på plattformen, som skal sørge for at den faktisk skal kunne utvinne olje og gass, skal bli skadet.

De tåler nemlig ikke store vibrasjoner.

Derfor har to av båtene, Skandi Vega og en av Solstad Farstad-båtene, installert slike doppler-logger, som tar imot signalene fra målerne nederst på plattformen, og videreformidler disse til tow masteren på Aasta Hansteen. En av disse måtte altså byttes ut.

Tror de kommer seg helt til Gjøa

Eriksen bekreftet klokken 12 fredag at slepet var i gang igjen.

Så gikk ferden vestover til Marsteinen, en seilas på cirka 6-7 timer.

Klokken 14.30 passerte slepet Kleppholmen Marina helt sør på Sotra, og det passerte Marsteinen ved 18-tiden fredag kveld.

Idet de kom frem til Marsteinen var første etappe av slepet over, og de tar fatt på etappe 2, som går til Gjøa, et stykke til havs mellom Bergen og Florø.

– Slik det ser ut nå har vi et værvindu for å komme oss helt nord for Gjøa-området, sier Eriksen.

- Annonse -