Slik ser Link arkitektur for seg at Leirvik torg kan sjå ut. Reidar Brevik er samd med arkitektkontoret i at det er for mykje asfalt og for lite vegetasjon på torget. Skisse: Link Arkitektur
- Annonse -
- Annonse -
- Annonse -

Det er nesten tragisk at det ble brukt så mye penger på å asfaltere det som kunne ha blitt en oase på Torget, skriver Reidar Brevik.

Av: Reidar Brevik,
medlem av eldrerådet i Stord kommue

Da kommunen i begynnelsen av mai arrangerte folkehelsedag på torget, holdt jeg et innlegg i teltet på vegne av Eldrerådet. Temaet var som følger:

Korleis gjere Leirvik til ein attraktiv stad både for dei som bur der og dei som kjem innom i ulike ærend.

Siden det nå skjer mye i sentrum, og flere kommenterer disse endringene i avisinnlegg, vil jeg ta fram noe av det jeg sa i teltet på torget 3. mai i år. Noen av disse tankene hadde vi snakket om i eldrerådet, der vi fokuserte på det vi ønsket skulle være sentrum på «Vikjo» – nemlig torget. Så da jeg fikk anledning til å si hva jeg og flere i eldrerådet var enige om, så må det bli noen ord om torget – denne asfaltflekken mellom bankbygget og Rådhuset.

Beklager – men dagens torg er ikke særlig å skryte av. Det er nesten tragisk at det ble brukt så mye penger på å asfaltere det som kunne ha blitt en oase – og et flott samlingspunkt for oss gamle – og unge – fastboende og turister – bømlinger og folk fra Fitjar. Og når den nye fergeforbindelsen til Kvinnherad er på plass, kommer det sikker nysgjerrige folk fra andre sida av fjorden for å se dette fantastiske regionsenteret i Sunnhordland.

- Annonse -

For en tid tilbake diskuterte eldrerådet kunstverket som skapte slik debatt, både blant folk og andre politikere. Ingen av oss i eldrerådet ville plassert det her. Men vi har akseptert vedtaket, og nå undrer vi på hvordan torget vil bli seende ut etter at det er kommet på plass. Jeg har ikke sett noen detaljplan på hvor det skal monteres, og hvordan resten av torget skal nyttes. Derfor kan jeg med frimodighet komme med en drøm – en visjon – et ønske – fra oss eldre.

Og da vil jeg være så dristig at jeg vil begynne med å si noe om det teltet vi nå sitter inne i. Er det virkelig meningen at det er dette vi skal tilby innbyggere og turister, unge og gamle når de kommer til et torg. Et svært, kvitt telt som tar det meste av plassen, og står stengt hele dagen?

Vel, nå har jeg sikkert tråkket ganske hardt på tærne til mange. Men er det ikke det vi har behov for av og til. Litt smerte, slik at det får oss til å tenke. Kanskje det finnes andre alternativ, både når det gjelder plasseringen av teltet, og bruken av torget – sentrum i senteret for Sunnhordland.

Hva er så min drøm.

Jo, et levende torg, med blomster, busker, med trær – og kanskje noen småfugler vi kan mate med smulene etter å ha spist tebrød eller vafler.

Jeg kunne tenke med en fontene med lys – eller kanskje en ønskebrønn vi kunne kaste noen slanter oppi, i håp om at nye drømmer skulle gå i oppfyllelse.

Jeg kunne tenke meg flere sittegrupper – benker og bord der vi kunne sitte ned med en kaffekopp og en softis kjøpt i Narvesen-kiosken på hjørnet.

Og så, det som kanskje ville vært kronen på verket. En skikkelig paviljong – ikke en miniatyrpaviljong som den utenfor Sparebanken. Nei – en stor paviljong – et sted der amatørmusikere, og iblant kanskje også noen proffe, kunne stille seg opp på lørdagene og spille og synge. Ikke noe avansert lydanlegg – nødvendigvis. Nei, musikken kan være så lav at vi tvinges til å nærme oss paviljongen for å lytte. Ja, så nær at vi får kastet noen småpenger i hatten til musikerne som underholder oss.

Men hva med torghandlerne? Jo, de må selvsagt få plass. De er de eneste som skaper litt liv på torget i dag. Skulle gjerne hatt flere. Et torg uten handel – kan vel nesten ikke kalles torg. Vi må gi både de faste torghandlerne, og de som er innom mer sporadisk, anledning til å by fram varene sine. Det er ikke så ofte sildakongen  besøke oss lenger, men vi får tro det kan dukke opp andre med de samme talegavene som han, og skape litt ekstra stemning.

Et slikt drømmetorg kan ikke realiseres uten at alle bilene må bort. Nå er det så mange i vår alder som likevel flytter til sentrum, så behovet for parkeringsplasser kommer til å bli redusert. Vi kan kanskje oppleve at det i framtida kan bli folksomt på torget – sentrum av regionssenteret Leirvik.

Da behøver jeg vel ikke si mer om torget. Men på eldrerådet sist, hadde vi også en annen ide. Nei, ideen er ikke ny. Men vi ønsker oss en strandpromenade som går fra moloen til sentrum og videre langs sjøen helt til kirken – eller kanskje jeg likegodt kan si – helt til Ådlandsvatnet.

Og nå kan vi drømme litt  – med tanke på alle de som nå selger sine flotte eneboliger med store og slitsomme hager, og flytter inn i høyblokkene på «Vikjo». Om ikke alt for mange år kan vi se et tog av mennesker med rullator rusle fram og tilbake langs denne flotte «autostradaen» langs sjøen. En slik strandpromenade ville gjøre sentrum virkelig attraktiv for oss gamle. Det er nesten så jeg får lyst til å flytte inn i en blokk.

Eller – kanskje dagen kan komme da jeg får et eget rom med utsikt, i den flotte nye sjukeheimen som nå bygges. Jo, vi eldre har sannelig mye godt å se fram imot.

- Annonse -